De Belorianske alvene

Enkel veiledning for de 4 hittil kjente alverasene på Belora; Falorne-alvene, Eayvene, Nekro'minerene og Adalene. Om du er interessert i å lage en alv er det viktig å få med seg den basiske faktaen om de forskjellige alvene.

Å lage seg en alv

Alle har fri adgang til å lage Falorne-alver og Eayver, men ettersom Nekro'minerene er i et mindretall og Adaler flest isolerer seg fra resten av verden, er du nødt til å be om tillatelse for å få spille en av disse. Ellers er det ganske simpelt: Du må følge det aller mest basiske, selv om unntak kan bli gjort. Dette er ikke regler, se det heller som retningslinjer, selv om du ikke dermed sagt får lov til å lage en tre-elskende Nekro'minere som går i ett med naturen.

Å velge en rase

Ikke det mest betydningsfulle, men likevel en ganske viktig del. Om du ikke klarer å spille karakterer som er overlegne, egoistiske og ser på sin rase og sitt folk som det beste, så er det ingen lur plan å lage en Nekro'Minere. Om du ikke klarer å spille en down-to-earth-karakter er det heller ikke en god idé å velge en Eayve. Tenk litt på hva slags karakterer du klarer å spille, og hvilke du rett og slett burde holde deg unna.

Ellers er det ikke noen altfor stramme regler, og senere kommer det kanskje også litt mer historie og fakta om de forskjellige rasene.



Ørelenge til de Belorianske alvene. Eayve har kortest, Adale har mellomlange og Falorne og Nekro har lengst.

Falorne:

Alvene av Bloodpine-skogen, ledet av dronningen Anoril Maedre. Erkefiendene til Nekro'minerene, og selvom de selv ønsker fred og å få være i fred, stopper ikke Nekroene de evige angrepene sine. De var den første rasen som falt under blod-forbannelsen takket være en av Dronningens høyeste prestinner, som av grådighet tok til seg en forbannet Azzarisk gjenstand som Falorne-alvene hadde fått stjelt med seg etter en liten krig mellom de to rasene for noen hundre år siden. Etter at prestinnen selv forsvant ble det ukjent hvor det ble av gjenstanden, men de fleste antar at den ble tatt tilbake til Z'atarja. Spor etter forbannelsen, eller landeplagen, som man nesten kan kalle den, ligger fremdeles igjen, men den begynner sakte å forsvinne. Praktiserer noe druidiske-krefter, samt naturkrefter.
Overlegen i forhold til andre alveraser når det kommer til høyde. Man er veldig kort om man er under 1.80 som kvinne, mens det laveste for menn er omkring 1.89, og det er ikke unormalt at noen blir rundt 2 meter. Ørene deres er lange og spisse.

Nasjonalfargene deres er rødt og bronse.

Noen få er druider og shamaner. Kan være krigere, prester (arbeider med lys magi, ofte Det Lyse Kors), magikere, svært få er warlocker, jegere/dyretemmere, mesmere.

Hudfarger: De er nok så bleke, men har likevel en varm hudfarge. Fregner er ikke uvanlig. Likevel finnes det i kontrast til dette Falorne-alver som har en mye mørkere hudfarge, dekket med runer og merker fra naturen. Disse tilhører en spesiel gruppe Falorne-druider som ikke blir sett mye blandt de 'normale' Falorne-alvene, da de har valgt å følge naturen.
Hårfarger: Det meste fra blodrødt til rødbrunt til mørkebrunt.
Øyefarger: Mørkerøde, lysere røde, mørkebrune eller gyllenbrune, gullfargede.

Navn: Små-lange eller lange, ganske typiske alvenavn. Inneholder gjerne i, a og e, og gjerne ea eller ae.
Eksempler (kun for inspirasjon);
Kvinner: Fanoril, Ianmaera, Labielle, Aevela.
Menn: Venealas, Menethelen, Senlean.

Eksempler;




Dronning Maedre tegnet av Gin.

Eayve:

Den mest utbredte alverasen på Belora. Selvom mesteparten holder til i enten Sirna-skogen eller Irewhyn, er det langt ifra uvanlig å støte på en Eayve uansett hvor man er – men de er likevel et typisk eksemplar av alver, og holder seg dermed langt unna mørkere steder og land som, og driver ikke på med mørk magi. Praktiserer mye natur-krefter, og ofte også druide-krefter. Eayve-alvene har ingen høyere makt som kontrollerer dem, hvilket både gir dem muligheter og likevel svakheter. De gangene det blir ført krig mot Eayve-alvene slår de seg sammen med de lokale alvene, men de trenger oftes støtte fra andre raser.
Eayvene er uten tvil den minste alverasen, ikke i antall, men i høyde. Som oftest er de kortere enn det gjennomsnittlige mennesket, omkring 1.60 for kvinner, mens det blir rundt 1.65 for menn – kanskje litt høyere i enkelte tilfeller. Ørene deres er korte, men spisse, som alveører skal være.

Nasjonalfargene deres er grønt og lyseblått.

Langt ifra unormalt å være druide. Magikere, prester (av Det Lyse Kors), jegere/dyretemmere og bueskyttere, krigere.

Hudfarger: En naturlig, varm hudfarge. Fregner forekommer ofte, og noen kan bli sett med en såvidt litt naturlig 'tan' og fin hudfarge, men den er ikke helt ekstrem og de skiller seg ikke spesielt mye ut.
Hårfarger: Askeblondt, lyseblondt, mørkeblondt, men det er ikke uvanlig å se noen med brunt hår, heller.
Øyefarger: Varierer mellom en gyllen, lys farge, til brunt, til grønt, og gjerne hazel. Veldig få kan også bli født med blå øyne, men dette skyldes som oftest at menneskegener har kommet inn i bildet.

Navn: Navnene deres er gjerne korte, og inneholder ofte bokstavene e, a og y. Likevel er det ikke unormalt at navn blir påvirket av menneskenavn og så videre, da de ofte slår seg sammen med mennesker, også.
Eksempler (kun til inspirasjon);
Kvinner: Ianda, Feyre, Faira, Ayelin
Menn: Vendan, Calen, Vayren.

Eksempler;

Dronning Melavere og kong Aelemar.

Nekro'Minere:

De kom til å eksistere da gudinnen ble erklært for noen 115 år tilbake, dog det ikke er helt sikkert hvorfor – men noen påstår at guden Olamakyr ville ha en rase som skulle fungere som gudinnens hånd i krig, selvom Nekroene nå lever sitt helt eget liv, men deres største helligdom er fremdeles gudinnen. De er altså en veldig ung rase, som originalt var enten mennesker eller alver som ble omgjort, før de begynte å produsere rasen sin videre på egen hånd. De aller første nekroene blir ansett som adelige og bor i det kongelige slottet, og kalles de Førstefødte. Gjennom Nekro'Minerenes eksistent har det vært flere tusen mennesker eller alver som også av ukjente grunner har blitt forvandlet til nekroer, som da har hjulpet rasen med å vokse.

De er stolte, brutale, og har en tendens til å se ned på andre raser, spesielt andre alver, som blir sett på som svake. Men de vet likevel når de har tapt eller står ovenfor en større makt, og selvom de er overlegne, vil det ikke si at de ikke kan respektere andre – eller i det minste respektere større makter. Dette er iallefall hvordan mesteparten av nekroene vil oppføre seg, men det er likevel en del som har brutt seg fri fra disse moralene og lever andre steder på Belora med helt andre tanker. De ledes av Kongen, Aelemar, og Dronningen, Melavere, selvom Kongen for tiden har veldig lite å si og har ikke like mye kontroll som dronningen. Mens dronningen leder folket, leder han krigene. De skiller seg ut fra andre alver på mange måter, da de heller praktiserer mørk, svart magi og nekroman-kreftene, er krigslystne og aldri hadde en altfor dyp tilkobling med naturen. Dessuten ser de ganske annerledes ut enn andre alver. Etter Falorne-alvene ligger de på en andreplass når det kommer til høyde. Den gjennomsnittlige kvinnen er rundt 1.76, men de er gjerne også kortere, mens mennene sin gjennomsnitsshøyde ligger på rundt 1.83. Ørene deres er lange og spisse.

Nasjonalfargene deres er sort og mørkeblått.

Kan være magikere (som arbeider med mørkere magi), nekromaner og warlocker, prester (prester av de to kors, men arbeider som oftest med Det Mørke kors), bueskyttere, jegere/dyretemmere, krigere, mesmere.

Hudfarger: Kan variere mellom umenneskelig blek (dog ikke hvit), til grå/grålig, til svart.
Hårfarger: Det meste mellom kritthvitt og kullsvart, men det er også vanlig at de har gråblått hår eller bare blåskjær i håret. Noen få kan også ha askeblondt og veldig mørkt rødt hår, som for eksempel mørkerødt. Noen kan også få grålilla eller et mer lilla skjær i håret, men aldri en altfor slående lillafarge, og den er alltid dyp, aldri lys.
Øyefarger: Som oftest har de gråblå øyne, enten lyse eller mørke. I noen tilfeller kan de også bli født med hvite øyne, mens noen sjeldne også får røde øyne.

Ellers er det langt ifra uvanlig at nekroer tukler for mye med mørk magi og dødsmagi, og dermed kan noen få litt annerledes, ofte uønsket, utseende. Et godt eksempel på dette er Kongen av nekroene. Magiske krefter har gitt noen nekroer egenskapen til å ha lysende, blå øyne eller gule øyne. Det finnes ikke dermed sagt av den grunn nekroer med gule øyne, rødt hår og lys hud, ikke bare fordi de hadde blitt drept på flekken, men også fordi genene deres rett og slett ikke tillater det.

Navn: Lange eller semi-lange, og som oftest 'elegante'. Høres som oftest ikke for harde ut. Typiske endelser for kvinnenavn er -vere, -el, -elle, -na og -nia, mens hos menn ender navn ofte på -an, -ar og lignende. Ea og ae er ofte brukt, både for kvinner og menn. Navn ender ofte også gjerne i -tielle, -rielle, eller -elle generelt, men dette gjelder kun for kvinner.
Eksempler (kun til inspirasjon);
Kvinne: Yvainorelle, Ferilia, Lyeonia, Venemera.
Mann: Amenar, Vesrelan, Ivelean.

Eksempler;

Leil'Adale:

Også kjent som, enkelt og greit, Adalene. De startet som en blanding av Eayver og Falorne-alver som flyttet til Ymorjos-fjellene i hjertet av kontinentet Skarenaar, da ulveguden Olamakyr tok en slutt på den Belorianske Drømmetiden og plantet treet Ymorjos. De lever nå i fred blandt mystiske skapninger som ikke eksisterer noen andre steder på Belora, store fugler på to ben og hornede hester. Med tiden har Adalene begynt å utvikle horn av ukjente grunner - men selv mener de, og det gjør også andre, at det er på grunn av det store treet Ymorjos og dens gudommelige krefter. De er isolert fra de fleste samfunn, selvom noen velger å dra ut i verden. Adalene er kjent for å ta vare på gamle myter og legender, samt historie fra Belora. Slik som Eayvene praktiserer de både det ene og det andre innenfor druidiske krefter og natur-magi, og også shamaniske krefter, mens de forakter mørk magi. Ledes av den gamle Kongen Lairr, mens kronen vil gå videre til en av hans døtre, Isilja eller Vinja.
Høyden deres varierer like mye som hos et menneske, men de blir sjeldent like små som Eayver.

Nasjonalfargene deres er brunt, hvitt og gull.

Kan være shamaner, druider, krigere, dyretemmere/jegere og bueskyttere, magikere, mesmere.

Hudfarger: Som oftest er de ganske bleke, men huden har likevel en varm tone, mens fregner ikke er unormalt.
Hårfarger: Bleke, blonde, askeblonde, eller også mørke, og mørkebrunt eller svart er langt ifra uvanlig.
Øyefarger: Lyse blåtoner, grønne øyne, brune øyne, hazel, lysegule, grå, gule.

Navn: Elegante og alviske, men har ofte en litt hardere klang enn andre alvenavn. Navnene inneholder ofte k/c, a, e, r, i og n. Kvinnenavn slutter gjerne på -is og -ied, mens menn sine navn gjerne slutter på -ir og -er. Dette er vel å merke kun noen eksempler. Nordiske, gammelnorske navn osv. kan være til litt inspirasjon.
Eksempler (kun for inspirasjon);
Kvinner: Venilja, Iveninn, Cyrisja.
Menn: Andurin, Yvandr, Cimeren.

Eksempler;




Eksempler tegnet av Edward Moe.